Bob Geldof, irsk sanger og komponist. Han ble først kjent som leder for rockegruppa The Boomtown Rats (1975-86), som hadde store hits i 1977-80, bl.a. med singlene Looking Out For No.1, Like Clockwork, Rat Trap, I Don't Like Mondays, Someone's Looking At You og Banana Republic, samt de fire første av deres seks album: The Boomtown Rats (1977), Tonic for the Troops(1978), The Fine Art Of Surfacing (1979 og Mondo Bongo (1980). Besetningen besto av vokalisten Geldof, keyboardisten Johnnie Fingers (f. 1956), bassisten Pete Briquette (f. 1954), trommeslageren Simon Crowe (f. 1955) og gitaristene Gerry Cott (f. 1954) og Garry Roberts (f. 1954).

I 1982 spilte Geldof hovedrollen i filmen The Wall, basert på Pink Floyds album av samme navn. Han markerte seg tidlig som en sterk og velartikulert personlighet, og i 1984 skrev han sangen Do They Know It's Christmas? sammen med Midge Ure og spilte den inn sammen med en lang rekke fremtredende artister til inntekt for ofrene for sultkatastrofen i Afrika. Han tok også initiativet til Band Aid. I 1985 organiserte han Live Aid-konsertene i London og Philadelphia, og året etter ble han slått til ridder og kunne kalle seg sir Bob Geldof.

I 1986 utga han selvbiografien Is That It?, og samme år kom soloalbumet Deep In the Heart Of Nowhere. Siden har han vært mer sporadisk aktiv som artist, men har utgitt The Vegetarians of Love (1990), The Happy Club (1992), Sex, Age And Death(2001) og How To Compose Popular Songs That Will Sell (2011). Som soloartist har Geldof hatt to store hits: This Is The World Calling (1986) ogThe Great Song Of Indifference (1990).

Han har fortsatt å være en engasjert talsmann for kampen mot sult og fattigdom, spesielt i Afrika. I både 1989 og 2004 ble Do They Know It's Christmas? spilt inn på ny med en rekke av dagens største britiske popstjerner, og igjen ble den en bestselger og innbrakte store summer til hjelpearbeidet.

Bob har sitt eget band som har turnerer med, og han er klar for Skandinavia.

Med seg har han: Pete Briquette, bass - Alan Dunn, piano og trekkspill - Bob Loveday, fele John Turnbull, gitar - Niall Power, perkusjon og synth - Jim Russel, trommer

http://www.bobgeldof.com/

http://www.youtube.com/watch?v=u7YSersF6do

http://www.youtube.com/watch?v=yuMplSNLBdY&list=PL55C0BAE44B52C4A0

http://www.youtube.com/watch?v=dKckvz6eNFc&list=PL55C0BAE44B52C4A0&index=5

Troy Redfern vokste opp i den walisiske grensen i skyggen av Hergest Ridge, gjort kjent av Mike Oldfield, og begynte å spille gitar i en alder av tolv etter å ha sett «Tilbake til fremtiden» med låter som Johnny B Goode. Som Troy spillestil utviklet seg og hans spillestil ble sammenlignet med Son House og Hound Dog Taylor. Han ble også påvirket av artister som Frank Zappa. Han opptrådde også en den med den legendariske gruppen Ten Years After.

I 2008 bygde han sitt eget studio og begynte å produsere og skrive sine egne låter. Mye av hans matriale var blues og prog rock relaterte låter. Dette kommer frem i hans 2 første digitale album «Werewolf Etiquette» og «Playing with fire».

Tidlig i 2013, bestemte Troy å sette sammen et band under hans eget navn. Valget falt på Killing Floor sin bassist Stuart McDonald, som han hadde spilt med tidligere, og som også har spilt trommer i Paul Rodgers , fra Free, sitt band. Samt ha vært bassist for blues legenden Frerddy King.

På trommer valgte han Alex Bridge.

Troy Redfern Band begynte å opptre live i slutten av 2013, og fikk raskt anerkjennelse fra store internasjonale produsenter som Jim Eliot (Ellie Goulding, Paul Oakenfold) og Charlie Francis (REM, Grus Tones) etter å ha spilt på den prestisjetunge Telegraph Hay Festival.

Han fikk positive anmeldelser, som en av englands størstepromoter Pete Feenstra sa “The protean slide guitarist leads his power trio with style, gusto and virtuoso playing that fuses spontaneity with real craft. Redfern combines the rawness of Hound Dog Taylor, the freeform approach of Sonny Sharrock, the firebrand playing of Johnny Winter and the technique of Dave Hole with the ghost of Elmore James”.

2015 gir han ut sin først CD «Backdoor Hoodoo» utgitt på Europas topp prisbelønte selskaper Blues Boulevard, og inneholder 13 spor av høy oktan blues.

Bassist Stuart McDonald sier om Troy, «Jeg har spilt med noen av de fineste gitarister, men Troy er en av de mest intense, uttrykks og lidenskapelig gitarister jeg noensinne har spilt med. Du må sjekke ham ut!»

http://troyredfern.com/

https://www.youtube.com/watch?v=BhkJSOnCUMg

https://www.youtube.com/watch?v=yypYZ3Wjxyg

https://www.youtube.com/watch?v=6c1hWLvF2e4

I 1975 kom Bob Geldof, Jonnie Fingers, Gerry Cott, Pete Birquette, Gerry Roberts og Simon Crowe sammen og startet Boomtown Rats. I 1977 gav de ut sin første single “Lookin` After no. 1”. Det samme året kom de ut med sitt første album “Boomtown Rats”. “Tonic for the Troops”, deres andre album, kom ut året etter. Albumet inneholdt låten “Like Clockwork” som umiddelbart kom med på hitlistene I England. I 1979 gav de ut deres tredje album “The Fine Art of Surfacing” som inneholdt låten “I Don`t Like Mondays”, som ble en hit i over 32 land. Albumet inneholdt også låten “Someone`s Looking at you” som også ble en hit på de Engelske listene. I 1980 kom de ut med “Mondo Bongo”, hvor de hadde låten “Banana Republic” en låt som også toppet de engelske listene. Det tok dem 2 år før de gav ut deres neste album “V Deep” da uten gitaristen Gerry Scott som på den tiden hadde forlatt gruppen. Deres siste album “In the Long Grass» kom ut i 1984.

Året etter bestemte Bob Geldof seg for å arrangere Band Aid en gigant konsert til inntekt for fattige i Afrika. I den forbindelse skrev Bob Geldof sammen med Midge Uhr låten "Do They Know It's Christmas?", som skulle bli den mest solgte single i England sin historie. Dette var slutten på Boomtown Rats og Bob Geldof satset på sin egen karriere.

Nå er altså Boomtown Rats tilbake og består av Bob Geldof på vocal, Simon Crowe på trommer, Garry Roberts på gitar, Pete Briquette på bass, Alan Dunn på keyboards og Darren Beale på gitar.

http://www.boomtownrats.co.uk/

https://www.youtube.com/watch?v=TjcmG608pJM

https://www.youtube.com/watch?v=7SaGcJpTkNM

Junipher Greene har med sitt album «Friendship» meislet sitt navn i Norskrockehistorie. Dette var det første doble album i Norge og ble i 2007 kåret av Dagens Næringsliv som tidenes beste norske pop- og rockealbum. Coveret, som også har også fått mye oppmerksomhet, var et bilde av den da unge og ikke så kjente norske kunstneren Odd Nerdrum.

Dette var i 1971, men det hele begynte egentlig i 1965, som ett bluesband med besetningen Helge Grøslie på orgel/vokal, Øvind Vilbo på bass, Freddy Dahl på gitar/vokal, Bent Åserud på gitar/fløyte/munnspill og Geir Bøhren på trommer. Etterhvert utviklet musikken deres i retning av progrock. Det var få norske artister på den tiden som våget å legge seg på denne stilarten, men gruppen fant sitt eget lydbilde og ble dermed ett begrep innen norsk musikk. På denne tiden var progrock ett nytt begrep og ble gjort populært av band som Pink Floyd, King Crimson osv. Dette resulterte i at da de gav ut «Friendship» og resulterte i høye salgstall. På denne tiden var de husband på Club7, en legendarisk klubb i Oslo, og fikk dermed muligheter for å opptre på den første utendørs festivalen i ”Woodstock”s ånd i Norge. På St.Hanshaugen 1.mai 1970, ble «Friendship» fremført for ”første” gang og førte til gruppens gjennombrudd. Etter dette spilte de på Kalvøya festivalen og turnerte Norge på kryss og tvers, og var med på flere radio og tv opptak, et program ble viet «Friendship» i sin fulle lengde. I deres avsluttende turne i Polen hadde denne besetningen sin siste konsert i Kulturpalasset i Warsawa. I 1973 kom de ut med sin andre LP "Communication". Med denne besetningen spilte bl.a. en måned i Elfenbenskysten, Afrika.

Etter mange år med pause, ble de overtalt til å holde en reunionskonsert i 2008. Men det ble flere forespørsler og å fortsette å besøke norske musikkscener. De er nå tilbake med samme besetning som i «Friendship» perioden, med unntak av Helge Grøslie, som nå er erstattet av Jon Willy Rydningen på keyboard. Det kommer til å bli en spennende epoke når nå bandet utvider sin turne virksomhet i Norge og resten av Europa.

Var forresten tilstede under en konsert nå nylig, og den konserten kommer jeg sent til å glemme. En fantastisk flott musikalsk opplevelse.

https://www.youtube.com/watch?v=oMA8lc_PKHw

Frankie Gavin har spilt fele og fløyte siden helt siden tidlig i tenårene. Når han var 17 bemerket han seg med å vinne «All Ireland Championship» konkurransen både innen fløyte og fele. Senere hant han seg på scenen sammen med artister som Rolling Stones, Stephane Grappelli, Elvis Costello, Earl Scruggs og Yehudi Menhuin.

Navnet Frankie Gavin er synonymt med De Dannan, ett av de mest anerkjente irske folkemusikk gruppene. Gruppen startet midten på -70 tallet. Etter en pause tidlig på 2000 tallet, bestemte Frankie at bandet skulle gjenoppstå i en ny ungdommelig drakt.

Frankie har spilt for fire Amerikanske presidenter, som John F. Kennedy, Bill Clinton, Bush and nå nylig for Barack og Michelle Obama. Det må vel sies at ikke finnes en mer respektert fele og fløyte spiller innen Irsk musikk i dag.

Irsk musikk har oppnådd en formidabel popularitet over hele verden. Millioner av mennesker har funnet seg til rette med den irske musikken, som Frankie Gavin og De Dannan er blitt en del av. Selvsagt spiller de tradisjonelle gigs og reels som er blitt en del av bandets lydbilde, men bandet har i den senere utviklet seg til nytt valg av materiale, arrangementer og endret spillestil. Musikken deres i dag har blitt mer influert av «Gypsy jazz» til moderne pop, Europeisk klassisk musikk til Irske – Amerikanske ballader fremdeles spilt i en tradisjonell stil. Ett eksempel er Handel`s «The Queen Of Sheba” til Paul McCartney`s “Calico Skies”, som er å høre på deres album “ Jigs and Jazz II», som ble gitt ut i 2013.

Men Frankie Gavin har knyttet seg til utmerkede musikere som er med på å gjør De Dannan til en supergruppe innen den irske tradisjonelle musikken. Han har med seg Barry Brady på trekkepill, Bernadine Casserly på vocal, Dan Bodwell på kontrabass og vocal og Colm O’Caoimh på gitar og vocal.

Å lytte til 2100 år hundrede nye De Dannan, vil forandre din mening om den irske musikken. Det kan til og med være med på å forandre ditt liv.

http://www.frankiegavinanddedannan.ie/

https://www.youtube.com/watch?v=ss_NH5v-HVI

https://www.youtube.com/watch?v=0aoqPtzOKn4